Difteri er en infeksjon forårsaket av bakterien Corynebacterium diphtheriae. Symptomer på sykdommen kan variere fra mild til alvorlig. De starter vanligvis to til fem dager etter man har blitt eksponert. Symptomene kommer ofte ganske gradvis, og starter gjerne med sår hals og feber. I alvorlige tilfeller utvikles en grå eller hvit klump i halsen som kan blokkere luftveien og forårsake en stygg hoste. Nakken kan svulme opp delvis på grunn av infeksjon av store lymfeknuter. En form for difteri som forårsaker betennelse i hud, øyne og kjønnsorganer eksisterer også. Komplikasjoner kan omfatte myokarditt, betennelse i nerver, nyreproblemer og problemer med blødning på grunn av lave blodplater. Myokarditt kan føre til unormal hjertefrekvens, og betennelse i nerver kan føre til lammelse. Sykdommen ble første gang beskrevet i det 5. århundre f.Kr. av Hippocrates, men bakterien ble ikke oppdaget før i 1882 av Edwin Kleb.
Difteri blir vanligvis spredt mellom mennesker via direkte kontakt eller gjennom luften. Altså hosting, nysing og sex. Det kan også spres via forurensede gjenstander, som en kaffekopp eller bestikk. Noen mennesker bærer bakteriene uten å ha symptomer, men kan fortsatt spre sykdommen til andre. Det er tre hovedtyper av difteri som alle forårsaker ulike alvorlighetsgrader av sykdommen. Symptomene i seg selv skyldes et toksin som produseres av bakteriene. Å diagnosere sykdommen kan ofte gjøres ved å undersøke utseende på hals og drøvel. Er man usikker må en bekrefte diagnosen ved å foreta en mikrobiologisk kultur. Man blir ikke immun mot sykdommen om man først har blitt smittet en gang.
Forebygging
En difteri vaksine er effektiv for forebygging og tilgjengelig i en rekke formuleringer. Tre eller fire doser, gitt sammen med tetanus vaksine og pertussis vaksine, anbefales i barndommen. Ytterligere doser anbefales hvert tiende år. Beskyttelse kan verifiseres ved å måle antitoksinnivået i blodet. Antibiotika av typen erytromycin og benzylpenicillin kan også brukes til forebygging hos personer som har vært utsatt for smitte. Disse antibiotikaene kan også brukes ved behandling av smittede personer.
Forekomst
I 2015 ble 4.500 tilfeller offisielt rapportert over hele verden, ned fra nesten 100.000 i 1980. Omtrent en million saker er antatt å ha skjedd per. år før 1980. Tilfeller av sykdommen skjer for tiden oftest i Afrika, India og Indonesia. I 2015 resulterte sykdommen i 2.100 dødsfall, ned fra 8.000 dødsfall i 1990.
Symptomer
Symptomene på difteri begynner vanligvis to til syv dager etter infeksjon. Symptomer på difteri inkluderer feber på 38 °C, frysninger, tretthet, blåaktig hudfarge, sår hals, heshet, hoste, hodepine, problemer med å svelge, pusteproblemer, rask pusting, blodig nese sakralt, og lymfadenopati. Symptomene kan også i ekstreme tilfeller omfatte hjertearytmier, myokarditt og kranial og perifere nerve parameter.
Behandling
Sykdommen er i de aller fleste tilfeller mulig å behandle, men i mer alvorlige tilfeller kan lymfeknuter i nakken svulme opp, og pust og svelg kan blokkeres helt. Personer som opplever disse plagene bør oppsøke lege umiddelbart da det kan være at man må utføre intubasjon eller trakeostomi. Unormale hjerterytmer kan forekomme tidlig i løpet av sykdommen eller uker senere og kan føre til hjertesvikt. Difteri kan også forårsake lammelser i øyet, halsen, eller luftveiene. Pasienter med alvorlige tilfeller vil bli lagt inn ved intensivavdeling og gitt et difteri antitoksin. Mindre alvorlige tilfeller av sykdommen kan behandles med flere doser av antibiotika. Siden antibiotika ikke nøytraliserer toksinen som allerede har bundet seg til vev, er forsinkelse av behandling forbundet med en økning i dødelighetsrisiko. Derfor blir beslutningen om å administrere antibiotika oftest basert på klinisk diagnose. Med andre ord, man avventer ikke laboratoriebekreftelse.
Difteri i Norge
Difteri er ikke en sykdom man bekymrer seg for i Norge. I perioden 1975 til 2016 er det rapporter om 10 tilfeller av difteri sykdom eller personer som bærer viruset.