Hepatitt B er en smittsom sykdom forårsaket av hepatitt B viruset (HBV) som påvirker leveren. Det kan forårsake både akutte og kroniske infeksjoner. Mange mennesker har ingen symptomer under den første infeksjonstiden, mens andre raskt utvikler symptomer som brekninger, gulaktig hud, tretthet, mørk urin og abdominal smerte. Disse symptomene varer ofte noen få uker, og det er meget sjeldent at den første infeksjonen resulterer i at pasienten dør. Det kan ta 30 til 180 dager fra man har fått viruset til symptomer begynner å vise seg. For de som blir infisert i tiden rundt fødsel, utvikler 90% kronisk hepatitt B, mens mindre enn 10% av de er infisert vil dø etter at de er fylt fem år. De fleste av de som har kronisk Hepatitt B har ingen symptomer, men skrumplever og leverkreft vil før eller siden utvikle seg. Disse komplikasjonene resulterer i at personen dør i 15 til 25% av tilfellene.
Smitte
Viruset overføres ved eksponering av infisert blod eller kroppsvæsker. Infeksjon i løpet av fødselen eller fra kontakt med andres blod i barndommen er de hyppigste smitteårsakene. I områder hvor sykdommen er sjelden, er intravenøst bruk av narkotika og sex de vanligste infeksjonsrutene. Andre risikofaktorer inkluderer arbeid i helsetjenester, blodtransfusjoner, dialyse, dele husvære med en smittet person, og reiser i land hvor infeksjonsraten er høy.
Tatoveringer og akupunktur førte til et betydelig antall tilfeller av hepatitt B på 1980-tallet. Dette har imidlertid blitt mindre vanlig etter som man har forbedret informasjon om sterilitet. Hepatitt B virusene kan ikke spres ved å holde hender, dele kjøkkenredskaper, klemme, hoste, nysing eller amming. Infeksjonen kan diagnostiseres 30 til 60 dager etter at personen har blitt eksponert for viruset. Diagnosen blir vanligvis bekreftet ved å teste blodet for viruset og for antistoffer mot viruset. Det er en av fem kjente hepatittvirus: A, B, C, D og E. Hvorav B er det mest skadelige.
Vaksine
Hepatitt B har vært forebyggbar ved vaksinering siden 1982. Verdens helseorganisasjon anbefaler at man vaksineres så snart som mulig etter fødsel. For at man skal være fullt vaksinert mot viruset må man senere i livet ha to til tre doser til. Selv om vaksinen ikke er 100% vil vaksinen fungerer omtrent 95% av tiden. Siden 2009 har 180 land gitt vaksinen som en del av sine nasjonale vaksineprogram. Det anbefales også at alt blod testes for hepatitt B før transfusjon og at kondomer brukes til å forhindre infeksjon.
Omtrent en tredjedel av verdens befolkning blir infisert med hepatitt B i løpet av livet, inkludert 343 millioner som har kroniske infeksjoner. I 2013 alene ble det rapportert 129 millioner nye infeksjoner. Over 750.000 mennesker dør av hepatitt B hvert år. Omtrent 300.000 av disse skyldes at pasienter har utviklet leverkreft. I dag er Hepatitt under relativ god kontroll på verdensbasis og det er kun i Øst-Asia og Afrika sør for Sahara at sykdommen i dag er vanlig. I disse områdene er mellom 5 og 10% av den voksne er befolkningen infiserte. Mens det i Europa og Nord-Amerika er mindre enn 1% voksne personer med hepatitt B.
Symptomer
Akutt infeksjon av hepatitt B er forbundet med akutt viral hepatitt, en sykdom som begynner med generell dårlig helse, tap av appetitt, kvalme, oppkast, kroppssmerter, mild feber og mørk urin, og deretter utvikler det seg en gulsott utvikling i huden. Det har blitt bemerket at kløende hud har vært en indikasjon som et mulig symptom på alle typer hepatittvirus. Sykdommen varer i noen uker og forbedrer seg gradvis hos de fleste berørte personer. Noen få mennesker kan ha en mer alvorlig form for leversykdom kjent som fulminant leversvikt, og kan dø som et resultat av sykdommen.