Norge har for lengst siden blitt en fargerikt fellesskap, og mennesker fra hele verden kaller i dag Norge for hjem. Mange av disse menneskene kommer fra en minoritetsbakgrunn. Fakta er at drøyt 10 % av befolkningen i Norge har minoritetsbakgrunn. Man vet med grunnlag i mangeårig forskning at både nivåer på risikofaktorer og helsetilstand hos minoritetsgrupper varierer, både mellom ulike minoritetsgrupper og fra den øvrige befolkningen.
Det er viktig at man husker at minoritetsbefolkningen ikke på noe måte utgjør en homogen gruppe. Problemstillinger innen minoritetshelse er like komplekse som det er for resten av Norges befolkning. Variasjoner som kjønn, alder, etnisk- og sosial bakgrunn spiller alle en rolle.
Minoritetshelse som tema er utrolig omfattende og det kan til tider være vanskelig å forstå de ulike utfordringene man står overfor. I følge stortingsmelding 49 fra 2003-2004 sier stortinget “Alle mennesker bosatt i Norge skal tilbys likeverdige helsetjenester, uavhengig av blant annet etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet”.
Dette skal oppnås blant annet gjennom inkludering og deltakelse. Krav om likeverdig helsetilbud gjelder ikke bare pasientomsorg men også pårørendeopplæring. Skal vi kunne tilby våre innbyggere med minoritetsbakgrunn et godt og verdig helsetilbud må vi også ta hensyn til de pårørende og deres ulike kulturelle og sosiale bakgrunn. Vi vet at i dag at cirka en fjerdedel av Norges befolkning lider av en kronisk lidelse eller sykdom. Studier på helsesituasjonen til mennesker med minoritetsbakgrunn forteller oss at det er større forskjeller mellom de ulike minoritetsgruppene enn det er blant etnisk norske grupper. Det er derfor komplett misvisende å hevde at mennesker med minoritetsbakgrunn har bedre eller dårligere helse enn etnisk norske. Enkelte sykdommer og lidelser er likevel langt mer utbredt i etniske minoritetsgrupper, som blant annet diabetes og overvekt. Likeså har man sykdommer og plager som er langt mer vanlig i etniske norske grupper. Likeverdig helsetilbud til alle grupper er utfordrende da variasjonene i plager sykdom er store, og kulturelle ulikheter kan også medføre utfordringer når det kommer til behandling av ulike sykdommer og lidelser.
Skal man kunne tilby et helsetilbud hvor alle kan føle seg velkommen og godt tatt vare på, må man tilrettelegge både struktur, kompetanse og tolketjeneste. Man må også sørge for å benytte fagpersonell i all opplæring og kursvirksomhet. Mennesker er alle forskjellige, uavhengig av bakgrunn og sosial status. Det må man ta hensyn til når det kommer til både behandling av pasienten, og de pårørende. Helsepersonell i alle institusjoner må være fleksible, åpen og ikke minst tålmodig. Utfordringer som kjønn, alder, språk, utdannelse og familieforhold er noe alle møter på, uansett om pasienten er etnisk norsk eller har minoritetsbakgrunn. Som ansatt i helsevesenet, og medmenneske, må vi strebe for å gi alle den samme rettferdige behandlingen. Vi kan ikke tillate oss selv å gå ut fra at en person har spesielle egenskaper ut fra deres bakgrunn. Dette skal, og må, gjelde for både nordmenn og innvandrere.
Minoritetshelse i Norge
Norge har alltid strukket seg langt i å kunne tilby et verdig helsetilbud til alle mennesker, uansett bakgrunn. Ettersom andelen av personer med minoritetsbakgrunn har økt i Norge, har vi lagt store ressurser på forskning og utvikling av gode tilbud til våre nye landsmenn. Ved hjelp av arbeidet til institusjoner som Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, besitter det norske helsevesenet meget god kompetanse innen de ulike sykdommene og lidelsene som er noe mer vanlig hos mennesker med minoritetsbakgrunn. Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse er, og skal være, et samlingspunkt for landets kompetanse, der forskning, utvikling, nettverksbygging og formidling står sentralt. En av de viktigste oppgavene til de ansatte ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, er å innhente litteratur og kunnskap om minoritetshelse slik at man kan være et støttende organ for både pasienter og helsepersonell i hele Norge.