Spillegalskap har de siste 20 årene vært et hyppig diskutert problem i Norge. Spillegalskap er i seg selv ikke noe nytt problem og det har mange likhetstrekk til andre avhengighetssykdommer. I Norge var det dog først på slutten av 1990-tallet at problemet vokste seg stort nok til at nasjonale medier begynte å ta fatt i problemstillingen.
Det var nettopp frykten for spillegalskap som i 2006 førte til at det ble innført forbud mot såkalte slemme spilleautomater i norske butikker og kiosker. Man fryktet at det på dette tidspunktet var over 20,000 personer som slet med spillegalskap. For å hindre at problemene vokste videre ble over 1,000 automater fjernet og erstattet med snillere automater fra Norsk Tipping.
Mange trodde at dette alene ville løse problemet, men som vi har sett så altfor mange ganger tidligere i Norge, er ikke forbud alene en løsning på et problem. Samtidig som automatene ble fjernet fra butikker og kiosker, hadde casinoer på nett begynt å få ordentlig fotfeste og de som før spilte på spilleautomater i butikker, kunne skjule sine problemer ved å spille på nett. Siden forbudet mot automater ble innført i 2006 har omsetningen til Norsk Tipping mer enn doblet seg og også de nettbaserte casinoene melder om økt omsetning år etter år.
250,000 spiller på nett
I dag viser tall fra Lotteritilsynet at mer enn 250,000 nordmenn spiller på nettcasino hver eneste uke. Ifølge bransjen selv er tallet langt høyere og nye casinoer åpner sine virtuelle dører for norske spillere hver måned, hele året gjennom. Det er på tide at vi innser at vi har et problem i Norge og om vi ikke gjøre noe med det, kan det få katastrofale følger.
Ulike undersøkelser viser at vi i Norge i dag har mellom 30,000 og 120,000 personer som sliter med å kontrollere egen spilling. Av alle som sliter med spillegalskap viser en undersøkelse gjennomført av SINTEF at personer med innvandringsbakgrunn er overrepresentert. Hele 4,7% av dem som er født i et ikke-vestlig land sliter med spilleproblemer, mens 2,7% av innvandrere fra vestlige land også sier de har problemer. Dette er skremmende tall om man setter det opp mot spillere født i Norge, hvor bare 0,7% oppgir å ha lignende problemer.
Årsakene til det store skille er mange og til dels kompliserte, men rapporten legger blant annet vekt på at minoritetsmiljøene selv viser til at problemer som lang saksbehandlingstid for opphold og familiegjenforening, samt vanskeligheter med å få jobb i Norge, er medvirkende årsaker. En rekke av de spurte mener at å gjøre det enklere for innvandrere å klare seg i Norge også mens søknader behandles, vil forhindre at mange blir spilleavhengig.
Blå Kors
Det var Blå Kors som bestilte rapporten som ble gjennomført av SINTEF. Leder for prosjektet hos Blå Kors var sosiolog Silje Hirsch, som også trekker fram at mange opplyser problemer med å tilpasse seg norsk kultur og skikker, som oppleves som meget krevende når det ikke tilrettelegges for god integrering. Mange innvandrere kommer til Norge fra land hvor teknologi som dette er helt fraværende og dermed har de ikke noe grunnlag for å oppfatte farene ved å spille for mye. I tillegg til ensomhet og dårlig integrering, drar sosiolog Silje Hirsch fram skam som et betydelig problem. Spesielt innen de muslimske miljøene er spillegalskap forbundet med skam og mange oppsøker derfor aldri hjelp i redsel for reaksjonen fra familie og miljøet rundt dem.
Blå Kors er den organisasjonen i Norge som har jobbet lengst og tettest på problemet med spillegalskap i Norge. De har gjennom de siste 20 årene behandlet mange tusen personer over hele landet og alle deres lokalkontorer melder at man ser en klar økning i problemet, både blant både innvandrere og etnisk norske.